I dag kunngjorde amerikanske myndigheter at norsk industri, i likhet med andre europeiske land som blant andre Danmark og Nederland, har passert nåløyet og blitt tildelt det europeiske ansvaret for komponentvedlikehold for flere teknologigrupper til F-35-partnerskapet.
Det er Kongsberg Defence and Aerospace og AIM Norway som har fått hovedansvaret for å bygge opp en kapasitet innenfor de tildelte komponentgruppene. Norsk forsvarsindustri valgte tidlig en samarbeidsmodell der også selskapene Berget AS, Kitron AS, Techni AS, Vinghøg AS og Widerøe Technical Services AS har bidratt med sin kompetanse inn i det samlede norske tilbudet. Denne samarbeidsmodellen har blitt verdsatt av det internasjonale programmet.
Til sammen dreier det seg om nærmere 400 reparerbare deler på kampflyet, inndelt i grupper som har innbyrdes synergier. Norge har blitt tildelt to slike grupper: en som inneholder hydromekaniske komponenter som pumper, aktuatorer og filtre, og en som inneholder våpenutløsningssystemer inkludert såkalte pylons.
– Det er veldig gledelig at Kongsberg Defence and Aerospace og AIM Norway har fått ansvaret for komponentvedlikeholdet for flere kategorier i Europa, men vi skal huske på at det er flere små og mellomstore bedrifter som også er med i det norske vinnerlaget, sier statssekretær Tone Skogen i Forsvarsdepartementet. – Regjeringen har arbeidet målrettet for at norsk industri skal vinne fram i konkurransen om kontrakter som understøtter til våpensystemet F-35, og det er gledelig at norsk industri har vist seg konkurransedyktig også når det gjelder vedlikeholdsoppdrag til våre nye kampfly.
Norge deltar som partner i utvikling og videreutvikling av selve flyet, noe som har gitt norsk industri anledning til å konkurrere om tjenester samt deleproduksjon til fly og motor. Så langt i produksjonsfasen har dette gitt kontrakter til en verdi av i overkant av 4,5 mrd. kroner, og det planlegges med leveranser frem til 2034. Disse nye tildelingene gir muligheter innenfor vedlikehold, og dersom norsk industri lykkes med å utvikle vedlikeholdet innenfor de tildelte komponentgruppene, vil det kunne tilsi kontrakter av betydelig verdi også i levetidsfasen som kanskje strekker seg 50 år frem i tid.
Regjeringen legger stor vekt på opprettholdelsen og videreutviklingen av samarbeidet mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning til kampflyanskaffelsen. Det etablerte industrisamarbeidet skal bidra til å styrke industriens konkurranseevne, øke dens kunnskaps- og teknologibase og skape ringvirkninger til andre sektorer. Målsettingen for industrisamarbeid innenfor F-35 programmet er over tid å sikre nasjonal verdiskaping i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad.
Industrisamarbeidet blant partnernasjonene har siden begynnelsen vært basert på prinsippet om «best value», der industrien i partnernasjonene konkurrerer om oppdrag. Konseptet er valgt for å sikre høy ytelse og lave levetidskostnad for F-35.
Tidligere tildelte vedlikeholdsoppdrag
Norge ble i 2014, sammen med to andre europeiske nasjoner, utpekt til å etablere kapasitet for vedlikehold av motoren til F-35. AIM Norway AS ble utpekt til å etablere denne kapasiteten, og er i gang med å bygge depot på Rygge. Dette skal etter planen stå ferdig i 2020. Flere norske bedrifter er også involvert i vedlikehold av spesialutrustning som underleverandører til Lockheed Martin.
Anskaffelsen av F-35 har gitt norsk industri muligheter til å bli leverandører i et av verdens mest avanserte teknologiprogrammer, noe som gir unike strategiske muligheter. Produksjonen av F-35 vil fortsette i mer enn 20 år og det planlegges å produsere mer enn 160 fly pr år når programmet etter hvert kommer opp på maksimal produksjonstakt. Deltagelse i programmet innebærer et betydelig kompetanseløft som kvalifiserer bedriftene til å bli leverandør til andre avanserte teknologiprogrammer utenfor F-35 programmet – og med F-35 som referanse.
For å tilføre F-35 den operative kapasiteten som Luftforsvaret behøver mot både overflatemål på sjøen og landmål, utvikler Kongsberg Defence and Aerospace Joint Strike Missile (JSM). Siste del av dette utviklingsprogrammet ble godkjent av Stortinget våren 2014 og har en ramme på om lag 4,7 mrd. kroner, noe som gjør det til et av de største teknologiutviklingsprogrammene i norsk landbasert industri noensinne.
