NEWS

Med ferske budsjettmillioner vil regjeringen øke eksporten til utlandet og lokke utenlandske investorer til Norge.

– Vi er helt avhengig av å sikre adgang til nye markeder, samtidig som vi holder på de eksisterende, sier næringsminister Monica Mæland (H) til E24.

Tirsdag legger hun frem regjeringens ferske eksportstrategi, den første i sitt slag i Norge.

Bakteppet er en verdensøkonomi i endring.

I Europa er Storbritannia i ferd med å bryte handelsbåndene til EU. I USA har president Donald Trump varslet en mer proteksjonistisk politikk. Samtidig flytter tyngdepunktet i verdensøkonomien seg stadig øst- og sørover.

For en liten og eksportrettet økonomi som den norske, har endringene stor betydning.

– Velferden vår bygger ikke på at vi selger og kjøper varer og tjenester med hverandre i Norge, men at vi selger til og kjøper fra andre land. Med utviklingen vi ser nå er det viktig at vi jobber for internasjonale markedsandeler, mener Mæland.

Handelsavtaler

Norge står i dag uten handelsavtale med fem av verdens ti største økonomier: Kina, India, USA, Japan, Brasil.

Regjeringen håper det vil endre seg i fremtiden, og har satt dette arbeidet som et nøkkelpunkt i strategien.

Forhandlinger om frihandelsavtaler med både India og Kina er allerede i gang. I verdens to mest folkerike land er potensialet for norske bedrifter enormt.

– Kina er verdens største marked for fisk, og vi ser store muligheter for blant annet norsk miljøteknologi og helseteknologi. Vi står i en situasjon der vi har en unik mulighet til å sikre norsk adgang og bedre rammebetingelsene til norske bedrifter, sier Mæland.

Med strategien lover Mæland at det også skal følge med penger. Over statsbudsjettet vil regjeringen gi 54 millioner kroner over til fem tiltak.

Vekst, klynger og investorer

10 millioner skal gå til et «globalt vekstprogram» for å øke kompetansen hos norske bedrifter. Programmet skal ledes av Innovasjon Norge.

– Innovasjon Norge opplever at norske vekstbedrifter kan tilby produkter og tjenester som er litt bedre enn de utenlandske. Men de mangler erfaring på å gjøre seg attraktive for utenlandske partnere, sier Mæland.

Programmet skal veilede bedriftene om hvordan de kan innrette seg for å komme inn på markeder utenfor Norge og øke eksporten.

Deltagerne vil først få veiledning i Norge, før de senere kobles til internasjonale kompetansemiljøer. Etter hvert vil de få internasjonal eksponering og bli satt i kontakt med relevante kundegrupper.

Regjeringen vil også styrke det Innovasjon Norge-ledede programmet Invest in Norway som skal lokke internasjonale investorer hit, med 10 millioner.

– Det skal gjøre oss bedre på å håndtere henvendelser fra utlandet og bidra til å skape arbeidsplasser i Norge, sier Mæland.

Også klyngeprogrammet som skal sørge for at flere bedrifter kan drive felles forskning og utvikling og dra nytte av andres erfaringer, skal styrkes med 10 millioner.

I valgkampen har Arbeiderpartiet satt havrommet som ett av sine viktigste satsingsområder. OECD venter at de havbaserte næringene kan doble sitt bidrag til den verdensøkonomien innen 2030.

Nå lover regjeringen 10 millioner kroner gjennom den såkalte «State of blue»-strategien til å profilere norsk havnæring, slik at eksporten herfra skal øke.

Norske fortrinn skal synliggjøres ute i verden.

Grønn teknologi

Regjeringen gir også 14 millioner kroner til en «State of Green»-strategi som skal synliggjøre norske, grønne løsninger. Det skal gi økt eksport av grønn teknologi og bidra til å trekke internasjonale investorer til Norge.

Ordningen ble først annonsert på NHO-konferansen i januar av statsminister Erna Solberg.

– Vi er gode til å ta til oss nye teknologier i Norge, men ikke like gode til å selge dem, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), til E24.

Han lister opp tre områder der Norge har gode forutsetninger for å lykkes med dette:

– På grønn skipsfart er vi allerede i gang gjennom anbudsprosesser og ladeinfrastruktur og krav til lavutslippsferger. Andre land kommer til å etterspørre mer av dette, og da er det viktig at vi fronter norske løsninger, sier han.

– Det andre er verdens raskest voksende kraftkrevende næring, datasentre. Store aktører som Apple, Facebook, Google og andre har mål om å bli 100 prosent fornybare. Vi har ypperlige rammevilkår, med ren og rimelig energi, et relativt kaldt klima og redusert elavgift, sier han.

Han mener også Norge kan spille en rolle i elbilrevolusjonen ved å få batterifabrikkene hit.

– Det er mye diskusjon om elbilene faktisk er klimavennlige i et livsløp produksjonen tatt i betraktning. Det må være ren kraft, og det kan vi tilby, sier han.