NEWS

Internasjonale avtaler er ikke noe nytt for norske virksomheter, men den økte bruken av avtaler basert på angloamerikanske kontraktsmaler gir nye utfordringer når kontrakter skal inngås over landegrensene. I Ræder arbeider en større gruppe advokater med internasjonale avtaler. Tre av dem har advokatbevilling i USA, og dermed ekstra gode forutsetninger for å bistå nordmenn i verdens største marked.

Vi har samlet tre av Ræders internasjonale eksperter, for å ta del i deres erfaringer. Partner Morten Opstad har fulgt flere norske selskaper fra gründerfasen til børsnoterte, internasjonale virksomheter. Han jobber tett med partner Carl Garmann Clausen, som startet advokatkarrieren sin i New York og som senere har jobbet med internasjonale problemstillinger i Ræder. Senioradvokat Lisa K. Digernes har også advokatbevilling i USA. Hun er spesialisert på opphavsrett og medie- og underholdningsrett.

Avtaler som dekker alt

Lisa innleder samtalen med å påpeke at den internasjonale utviklingen gir mindre rom for forhandlinger om avtaletekster.

– De store, internasjonale konsernene legger frem avtaler som leverandører, kunder eller samarbeidspartnere, i stor grad må ta til etterretning, med begrensede muligheter for forhandlinger.

– Hovedsaken i alle avtaler er de kommersielle betingelsene. Her legger selskapene fortsatt premissene, mens mindre, norske selskaper blir ofte overkjørt av sin internasjonale motpart. Som advokater og rådgivere er vår oppgave å nedfelle de kommersielle vilkårene, slik at de i ettertid forstås likt av begge parter og hjelpe våre kunder med å vurdere risikoen i avtalen. Da er det avgjørende å se på hvordan risikoen skal fordeles hvis noe går galt, og sikre at dette avspeiles i avtalene. Mitt inntrykk er at en del selskaper tar alt for lett på dette, sier Morten.

– Ved inngåelse av avtaler eller gjennomføring av transaksjoner er vi ofte med i hele prosessen. Da kan vi hjelpe til med å legge et riktig sett med forutsetninger for avtalen, som sikrer rettigheter, en økonomisk- og skattemessig god løsning og en rettferdig fordeling av risiko mellom partene. Men, det hender også at vi kommer inn i siste fase. Da sitter enten et norsk eller utenlandsk selskap med en nærmest ferdigstilt avtale de ønsker en juridisk vurdering av. Da går vi gjennom dokumentet, og kommer med råd på avvik mellom det som er nedfelt i avtalen og det vår klient mente var avtalt. Ofte er det dessverre vanskelig å gjøre de store endringene til fordel for vår klient. For å få til de større endringene må partene starte på nytt eller de velger å avslutte samarbeidet. Tolkningen av utenlandske avtaler har blitt viktigere, og mange selskaper har ikke forutsetninger for å se konsekvensene av avtalepunktene de får fra utenlandske selskaper. I Norge har vi historisk hatt et avtaleverk som har vært kortfattet og som har tatt med seg de viktigste punktene. Da jeg kom til Norge fikk jeg helt hakeslepp av disse korte, norske avtalene. Jeg var vant til de amerikanske på 40 sider, som dekket absolutt alt, sier Lisa.

Setter standarden

Nå setter den amerikanske avtaleutformingen standarden for mange internasjonale avtaler for norske selskaper. Dette kan også gjelde i forhold til avtaler mellom selskaper i Norge.

– Fra da jeg kom tilbake fra USA til nå, har vi blitt langt mer internasjonalisert. Selv avtaler mellom selskaper i Oslo og Drammen er på engelsk. Begreper og terminologi er hentet fra USA. Vi er på et helt annet nivå enn vi var for ti til 15 år siden. Det gjelder både kompleksitet og den angloamerikanske påvirkning. Men, engelskspråklige avtaler mellom norske selskaper er fortsatt enklere i formen. Det amerikanske markedet har avtaler med en størrelse, kompleksitet og språkdrakt som er vanskelig og lite tilgjengelig for både norske klienter og norske advokater, sier Carl.

Når Ræders eksperter bistår klienter med juridiske problemstillinger i USA, gjør de det alene eller sammen med amerikanske samarbeidspartnere.

– USA er et land som skaper særskilte utfordringer for utenlandske aktører. Når man etablerer virksomhet der eller har kontakt eller tilstedeværelse av et visst omfang, vil eller kan man komme inn under amerikansk jurisdiksjon. Eiere og styret kan få et ansvar, og det er mer vanlig å trekke dem for retten, enn for eksempel i Europa. Derfor samarbeider vi tett med amerikanske jurister når fagområdet eller kompleksiteten i arbeidet tilsier det. I dag har vi nærmere ti amerikanske samarbeidspartnere som vi arbeider jevnlig sammen med. De dekker et bredt spekter av advokatfirmaer, både store kontorer og mindre kontorer, og også noen spesialiserte miljøer. I tillegg har vi partnere i de viktige geografiske områdene der norske selskaper er etablert eller har sine samarbeidspartnere, sier Carl.

– En del saker overlater vi naturlig til disse advokatene. I inngrepssaker for eksempel, kan det ofte være en fordel å kommunisere fra et amerikansk advokatfirma, for å vise lokal tilstedeværelse. Det samme gjelder avtaler som typisk bør håndteres lokalt, som ansettelser og eiendomstransaksjoner for å nevne noen, sier Lisa.

Behov for beskyttelse av immaterielle rettigheter
Til gjengjeld har Ræder i flere tiår arbeidet mye med både internasjonale oppsett, konsernstrukturer, IP, selskapstransaksjoner og konserninterne avtaler. De har levert malverk for bruk overfor kunder og leverandører i både Europa, Amerika og Asia.

– Jeg fikk interessen på 90-tallet. Da var jeg, som nå, rådgiver for teknologiselskaper. De søkte seg ut, blant annet for å skaffe finansiering og partnere. Jeg så at utenlandske selskaper hadde større fokus på hvordan de immaterielle rettighetene var beskyttet og hvor disse rettighetene var registrert, enn det norske investorer var. Da ble interessen for forretningsjussen utenfor landegrensene vekket, og jeg begynte målrettet å bygge kompetanse på området. Den gang var norske selskaper naive. Nå er de langt dyktigere. Men, jeg ser fortsatt at norske selskapers immaterielle rettigheter kan bli stemoderlig behandlet i forhold til hva tilfellet er i utlandet, sier Morten.

Når det gjelder Asia bruker Ræder også der lokale partnere. Styrken av en avtale, forståelsen av den og hvordan den følges, er elementer som norske virksomheter må ta i betraktning når de nå for eksempel søker seg mot det enorme kinesiske markedet.

– I Kina kan kontrakten i noen situasjoner kun være én av ere faktorer som styrer samarbeidet. Det å forstå dynamikken, tankegangen og kulturen er kun noen av de utfordringene utenlandske selskaper møter i Asia og spesielt i Kina, sier Lisa.

Teknologiutviklingen påvirker alt

Hva er de viktigste internasjonale trendene dere ser nå? 

– Teknologiutviklingen påvirker alt. Vi ser en økt standardisering og automatisering av alle typer juridiske prosesser. Det vil påvirke norske selskaper, fordi det vil fremtvingeet avtaleverk hvor amerikanerne har satt premissene, sier Morten.

– Og, det vil bli enda mer fokus på verdiene av data, på datasikkerhet, på compliance og personvern, sier Lisa.

– Vi ser antagelig bare begynnelsen på disse utfordringene i dag gjennom de omtalte «lekkasjene» av personopplysninger fra Facebook, avslutter Morten.

Denne artikkelen ble først utgitt i Rædaksjonelt v. 01/2018 – vårt eget kundemagasin. Der kan du lese fagartikler, intervjuer med våre medarbeidere, samt få innsikt i gode kundehistorier og caser vi har arbeidet med. Mer fra Rædaksjonelt finner du her.