NEWS

– Hva vi leter etter?  Finne viner som reflekterer den nye stilen. Amerikanerne har forlatt det monolittiske og svære, og produserer flere viner med lav alkohol, høy friskhet og syrlighet, fordi de ser at trenden går den veien, de rates bra, selv hos Robert Parker, sier Per Mæleng som er ansvarlig for utvalget av viner på spesialpolene. I Oslo-området er det Aker Brygge og CC-Vest.

Det er to år siden Vinmonpolet hadde sin første spesialsatsing på Det Nye USA, som man kan kalle det for. Landet som er stint av svære ting, Cadillac’er med halefinner som romskip fra 50-tallets sci fi-filmer, og svære, klumpete, over-alkoholiserte viner. Polet leter etter det motsatte. Mer europeiske vinstiler med mer friskhet, druer som har vokst i kjøligere områder.

– Det letes opp kjøligere klimasoner, det finnes jo så mye gamle vinmarker som ligger gjemt, vi prøver å følge opp der det produseres kjøligere vinstiler, sier Mæleng.

Og det er nok helt klart en gjennomgående tone i spesialslippet. Så gjennomført, faktisk, at det nesten – men bare nesten – kan bli litt ensformig. Det kan kanskje være fordi man sitter og smaker på vin etter vin av noenlunde samme slag.

Spennende produsenter

I et par år nå har vi møtt nye og spennende produsenter med navn som Copain, Anthill, Kutsch, Radio-Couteau, Bedrock og Scherrer og Copain har til og med greid å komme seg inn i Vinmonopolets basisutvalg med sin flotte Pinot Noir som er et kupp til 250 kroner eller så.

Fokus har vært mest på Pinot Noir. Det er det fortsatt, men denne gang synes jeg at noen Zinfandel-viner er de mest spennende. Den saftige og rødbærsfruktige fra Graciano, de tre morell-dominerte fra Dashe og Bedrock er simpelthen strålende. Komplekse, kjølige – men allikevel fleskete i stilen. Spesielt gjeler det Dash og Bedrock. Graciano er på på den elegante siden.

På moro-siden denne gang er det to sjarmbomber. Bedrock Shebang VIII Old Vine Red Cuvee er en pussig miks, en slags Vineyard Cuvee av masse forskjellige druetyper, med Zinfandel, Grenache og ca 20 andre druetyper. Den er flott og frisk, med mye smak.

Thackrey Pleiades XXIV er en annen miks, basert på en like pussig Sangiovese/Pinot Noir-kombinasjon. Også dette flotte viner. Men det er trolig vanskeligere å få solgt sånne dråper uten andre identifikasjoner enn en haug latinske bokstavtall.

Gode Cabernet’er også

Så er det også noen gode Cabernet’er der. Ofte synes jeg amerikansk Cabernet blir for endimensjonal. Det er jo en grunn til at franskmennene bruker flere andre druer sammen med Cabernet. Men Dunn Napa Valley Cabernet Sauvignon og Dunn Howell Mountain har det lille ekstra. Eller kanskje heller det store ekstra. For her er det mye trøkk, konsentrasjon og alt det vi forventer oss fra USA, men pakket sammen i en fast, absolutt mer kjølig vinstil uten at det spruter stilkaromaer ut av dem.

Også Domaine Eden Cabernet har det lille ekstra. Og prisnivået på rundt 350 for den skremmer vel ikke fansen.

Men det gjør vel det generelle prisnivået som nå er begynt å bli ganske høyt. Mye på grunn av en rekordlav kronekurs. Man skal virkelig ønske seg disse nye amerikanske vinstilene for å kjøpe dem. Men det er åpenbart en liten gruppe kjennere som har drukket mye fransk vin, som synes at røde burgundere er utmerkede saker, men at toppvinene blir for dyre og som leter etter alternativer.