NEWS

Hjulpet av president Donald Trump vil flommen av skiferolje fra USA bare øke, mener toppsjefen i oljegiganten ConocoPhillips. Han tror høye oljepriser er historie.

Han setter seg ned på Holmenkollen Park Hotel i en kort pause under en vinterlig norgesturné. Normalt er ConocoPhillips-sjef Ryan Lance basert i Houston, et langt hetere sted på mange vis.

Nå er nemlig USAs produksjon av såkalt skiferolje i ferd med å øke igjen etter at oljepriskollapsen i 2014 satte hele boomen på hold. Lavere kostnader og bedring i oljeprisen gjør sitt. USAs nye president Donald Trump åpner også for flere rørledninger og færre reguleringer.

– Det mener jeg er en bra ting. De siste åtte årene i USA har vært vanskelige. Vi har i vår næring, energisektoren, opplevd en mengde nye reguleringer på toppen av de tidligere, sier Lance.

Miljøet trenger ikke lide med færre reguleringer. Han peker på at oljenæringen har redusert amerikanske CO2-utslipp kraftig ved at gass har fortrengt kull, men ble under Obama møtt med reguleringer som hadde større kostnad enn nytte.

– Den pendelen har svingt for mye til én side, og vi håper den neste regjeringen, definitivt ut fra de tingene president Trump sier, vil svinge pendelen tilbake i mer liberal retning.

Skifermester

ConocoPhillips er definitivt en tungvekter innen produksjon av skiferolje. Selskapet er ett av få som er involvert i alle de store oljeskiferområdene i USA, som Eagle Ford, Permian, Bakken, Monterey og Niobrara. Teknologirevolusjonen det siste tiåret har gjort det mulig å pumpe store mengder olje ut fra tette skiferlag som tidligere ble ansett som uproduktive. På høyden, for et par år siden, utgjorde USAs produksjon av skiferolje over fem prosent av verdens totale oljeproduksjon, drevet frem av små aktører. De store har slitt. Statoil har skrevet ned verdier for rundt 70 milliarder kroner etter knalldyre oppkjøp i Nord-Amerika. Ifølge oljekonsulent Jarand Rystad er det ingen andre store oljeselskaper enn ConocoPhillips som har klart å tjene penger på skifer.

– Haha, jeg vet ikke det, sier Lance.

Uansett gir han Rystad rett i én ting: Skifer er veldig annerledes enn tradisjonell oljevirksomhet, som handler om dyr og langsiktig utvikling av store felter. Skiferbrønner derimot, er billige og kommer raskt i produksjon, men har relativt kort levetid. Derfor har ConocoPhillips laget en egen divisjon for skiferproduksjon i USA med en annen styringsmodell enn for eksempel det norske datterselskapet.

– Det er et totalt annerledes tankesett. Du må ha en industriinnstilling. Du må utnytte teknologi, utnytte lavere kostnader.

Holder prisene nede

Baksiden av medaljen er at økt oljeflom fra USA vil bidra til å hindre videre oljeprisoppgang. Oljelandene i Opec vil prøve å holde oljeprisen på 50–60 dollar fatet i år, tror Lance. Det er halvparten av hva oljeprisen lå på for et par år siden, men likevel nok til å skape skiferboom i USA. Teknologi og innovasjon vil fortsette å senke skiferkostnaden, tror han. Dermed tror ikke Lance at oljeprisen skal opp i 80 dollar fatet på lang sikt, som Statoil legger til grunn i sine planer.

– Prisen kan kanskje gå opp til 70–80 dollar i de neste to årene på grunn av manglende investeringer de siste par årene. Du får kanskje en pristopp. Problemet med det, er at hvis vi ser 70–80 dollar i de neste par årene, vil du veldig fort se 40 i den neste nedturen. Det er den type volatilitet vi prøver å planlegge rundt, sier Lance.

Han krever derfor at alle oljeselskapets prosjekter skal være lønnsomme med oljepriser på under 50 dollar fatet. Han gleder seg over at selskapets norske virksomhet, med tyngdepunkt i Ekofisk-området, klarer seg bra.

Han tror at også andre deler av verden vil produsere olje fra skiferlag etter hvert.

– Det kommer ikke til å stoppe med USA, sier han.

– Snakker vi om en ubegrenset ressurs?

– Jeg vil ikke si ubegrenset, men for å sette det i perspektiv: På norsk sokkel er det funnet rundt 90 milliarder fat. Rundt halvparten er produsert, halvparten gjenstår. I USA har vi funnet 200 milliarder fat de siste ti årene i bare tre skiferområder, og det er trolig et forsiktig anslag.