NEWS

Ut fra et konkurransefaglig ståsted er det flere momenter som taler for at hemmelighold er til det beste for pasientene.

Av Kurt Brekke, sjeføkonom i Konkurransetilsynet.

Det har vært mye debatt om hemmelige priser på legemidler etter at BT i slutten av april skrev om at myndighetene bestemte at medisinkjøp til 20 milliarder kroner kan holdes hemmelig. Nylig kom det også et dokument 8-forslag i Stortinget (privat forslag fra en stortingsrepresentant). Hvis det vedtas, blir regjeringen bedt om å sikre at enhetspriser på legemidler som hovedregel skal være offentlige.

Myndighetene bestemte brått at medisinkjøp for 20 milliarder kroner kan holdes hemmelig
I debatten har det vært hevdet at hemmelighold strider mot demokratiske prinsipper, og at det kan gjøre det vanskelig å prioritere. Men ut fra et konkurransefaglig ståsted er det flere momenter som taler for at hemmelighold er til det beste for pasientene fordi vi får mer medisin for pengene:

1. Det er sannsynlig at hemmelighold kan gi større rabatter. Årsaken er at lave priser på legemidler i Norge kan «smitte» til andre land.

Dersom rabattene som tilbys norske sykehus blir allment kjent, vil også innkjøpere av legemidler i andre land få vite om de har oppnådd en dårligere avtale enn Norge. I så fall vil de ønske å reforhandle eller bruke de norske betingelsene som utgangspunkt i nye forhandlinger. Da vil legemiddelfirma være forsiktige med å tilby høye rabatter til Norge.

Åpenhet kan derfor føre til likere priser, men også høyere priser i mange land, inklusiv Norge.

2.  Åpenhet om legemiddelpriser vil kunne forsinke lanseringen av, og dermed tilgangen til, nye legemidler i Norge. Årsaken er at prisene kan være for høye til at det offentlige vil inngå en avtale gitt de budsjettmessige konsekvensene.

For å begrense smitte-effekten mellom landene, kan legemiddelfirmaene strategisk lansere nye legemidler sekvensielt/til ulike tider i landene. Det finnes flere studier som har avdekket et slikt mønster. Siden hemmelighold av enhetspriser pr. definisjon begrenser smitte-effekten mellom land, betyr det at en praksis med åpenhet kan føre til både høyere priser og forsinket tilgang til nye legemidler for norske pasienter.

3. Offentliggjøring av enhetspriser på legemidler kan svekke konkurransen mellom legemiddelfirmaene. Enhetspriser er typisk konkurransesensitiv informasjon som normalt ikke offentliggjøres i forbindelse med offentlige anskaffelser. Et krav om åpenhet for legemiddelpriser er derfor i konflikt med den normale praksisen ved offentlige innkjøp.

Fra økonomifaget er det velkjent at i markeder med et fåtall bedrifter som møtes hyppig i anbudskonkurranser, kan offentliggjøring av konkurransesensitiv informasjon føre til svekket konkurranse. Hvis du gir rabatt, vil din konkurrent se den og så matche den. Derfor ønsker du ikke å gi rabatt, og prisene forblir høye. Legemiddelmarkedet har nettopp kjennetegn som kan føre til den type adferd.

Det finnes flere studier som har funnet at offentliggjøring av priser har hatt utilsiktede virkninger. I Danmark ble produsenter av ferdigsement pålagt av myndighetene å offentliggjøre skjulte rabatter, noe som førte til høyere priser på sement. Tilsvarende funn er gjort for bensinmarkedet i Chile.

Selv om disse studiene ikke ser på legemidler, viser de at man bør være varsom med å offentliggjøre konkurransesensitiv informasjon som enhetspriser.

Det er et politisk valg om vi skal ha åpenhet om legemiddelpriser. Demokratiske prinsipper er ett av flere argumenter som er trukket frem for åpenhet.

Vårt poeng er at ut fra et konkurransefaglig ståsted, er det grunn til å frykte at åpenhet kan føre til høyere priser, og at legemidlene kommer senere til Norge. Det kan føre til at vi kan hjelpe færre pasienter, og dermed får mindre ut av fellesskapets penger.

Dette må våre politikere ta med i vurderingen når de skal bestemme om en skal offentliggjøre innkjøpspriser på sykehuslegemidler.