NEWS

IBM har sett seg ut de nordiske landene som en mulig spydspiss for en ny type dataassistert helsetjeneste. I Norden har vi de beste helseregistrene i verden. Vi har data for det meste om borgernes helse mange tiår tilbake. Mange mener Norge er aller best av de nordiske landene, spesielt på kreft.

– Norden er perfekt for den nye helseteknologien Watson tilbyr. Vi ønsker å inngå avtaler med myndigheten i landene om en slik utvikling og har allerede gjort det i Finland. Jeg håper Norge også blir med, sier IBMs globale leder for strategiske partnerskap og kanaler innen helse og biovitenskap, Brian Fredriksen.

Finnene har undertegnet

Finnene vil tjene stort på satsingen, mener Fredriksen. I tillegg til at de ser for seg 17 000 nye høyteknologiske arbeidsplasser vil nasjonen kunne spare 3 milliarder euro på helsebudsjettet. Det høres mye ut, men er lite i forhold til de samfunnsøkonomiske effektene som er beregnet til 17 milliarder euro. IBM på sin side vil stille med Watson-teknologien og vil ansette 150 mennesker i en startfase.

I Finland er det finansdepartementets selskap Tekes som har inngått avtalen med IBM gjennom sitt innovasjonsfond. Finnene mener at det må gjøres noe fundamentalt nytt for å håndtere de store helseutfordringene som kommer, og de er presset nok økonomisk som det er. Det er politikerne som skal stå for prioriteringene, men det åpnes for at næringslivet kan hekte seg på satsingen og utvikle nye helserelaterte tjenester og produkter.

– Vi snakker med flere aktører i Norge, men det er ikke den samme krisefølelsen her som i Finland hvor de føler et sterkt behov for nye satsinger, sier han.

Alt klaffer i Norden

I tillegg til Finland har Italia også inngått en partneravtale med IBM.I Finland vil IBM bygge opp det første Watson-baserte Center of Excellence utenom USA. Finnene skal arbeide spesielt med bildedannende diagnostikk hvor de ser for seg at den nye kognitive teknologien kan by på svært store fremskritt. Watson kan analysere detaljerte medisinske bilder nesten uhyggelige mye raskere og mer presist enn mennesker.

– I Danmark har de stor kompetanse på diabetes og har bygget opp en industri på dette. Vi håper at danskene ønsker å være vårt Center of Excellence i form av et partnerskap rundt diabetes. Jeg skulle gjerne sett at Norge ble med på kreft, sier Fredriksen og understreker at det er på dette området IBM har bygget opp det største erfaringsmaterialet med Watson-teknologien.

Han mener de nordiske landene, i tillegg til å ha svært gode helseregistre, har et høyt teknologinivå på tele- og datasiden. Landene er passe store og oversiktlige og det er relativt lite byråkrati og stabile politiske systemer. Alt ligger til rette for å satse i denne regionen. IBM vil selvfølgelig ha glede av et samarbeid på nasjonsnivå hvor landet investerer i deres kognitive teknologi, men Fredriksen peker på at slike satsinger kan bli et fundament for nye innovative selskaper som IBM kan hjelpe ut i verden gjennom sitt globale salgssystem.

Legene trenger hjelp

Leger er ofte svært usikre på hva slags terapi som kan hjelpe pasientene. Det er dessverre mye prøving og feiling. 45 prosent av alle behandlingsforløp blir skiftet ut etter en runde. Man antar at 4500 nordmenn årlig dør på grunn av feil behandling.

– Det er dårlig nytt for pasienten, men også for helsevesenet, som blir milliarder av kroner dyrere i drift. Det å gi helsevesenet et nytt kunnskapsbasert diagnostisk verktøy kan raskt bedre denne situasjonen. Det er begrenset hva en lege klarer å lese seg til av ny kunnskap, hvor mye de husker av den og hvor mye de kommuniserer med kolleger om den. Til sammenlikning kan Watson lese 800 millioner sider i sekundet og huske alt. Men det er ikke bare journaler og forskningslitteratur som kan fortelle noe om helse. Ved å analysere sosiale nett kan vi nå se hvordan og hvor smittsomme sykdommer brer seg ut lenge før de tradisjonelle medisinske miljøene finner det ut, sier han.

Den praktiske bruken av Watson begynte i USA med ulike kreftformer for noen år siden. Det har vært svært vellykket og utviklingen har gått mye raskere enn IBM forutså. Watson har allerede opparbeidet kunnskap om 80 prosent av alle kjente kreftformer.

– Målet er selvfølgelig å dekke alt, men det er et stykke frem dit, sier Fredriksen.

Han tror den nye teknologien vil også bli viktig i å utvikle nye medisiner. De krever også at det behandles enorme mengder data.

– Jeg tror denne utviklingen vil gjøre at behandling betales på en annen måte enn i dag. I dag betaler vi, til dels veldig mye for selve pillen. Med den utviklingen vi ser kommer farmasøytisk industri til å ta betalt for resultatet. Virker ikke medisinen får de ikke betalt.