NEWS

I 1995 etablerte Lars Erik Grønntun pr-byrået Gambit sammen med to bekjente. Suksessen ble så stor at selskapet ble kjøpt opp av den internasjonal pr-giganten Hill & Knowlton. Å lære av andre har vært en vesentlig del av suksessoppskrift og derfor liker han SAS Scholarship. Som handler om å la seg inspirere for å utvikle sin idé.

– Å tenke stort er blitt en floskel. Tenk heller smått. De små ideene kan nemlig ha enorm betydning, sier Grønntun som i dag er administrerende direktør i Hill+Knowlton Strategies.

47-åringen er sjef for Europa, Midtøsten og Afrika – selskapets største virksomhet, som har 1500 ansatte og ansetter et par hundre mennesker hvert år. Han synes SAS Scholarship er et fantastisk initiativ, og han har lang erfaring med engasjerte, kreative mennesker som sitter inne med gode ideer.

– Det kan være fint å tenke stort, og det har absolutt noe ved seg, men jeg tror mange går seg litt bort i det. Det er svært sjelden at man plutselig kommer på en enorm idé som endrer alt. Det vanlige er gradvis forbedring. Gjerne på noe som allerede er bra, sier Grønntun.

Flyselskapet SAS har startet sitt eget program «SAS Scholarship». De søker etter en person i Norge som brenner inne med gode ideer som kan være med å påvirke og endre fremtiden. SAS vil gi en utvalgt person en unik mulighet til å reise verden rundt på jakt etter ny inspirasjon.

Etablerte i et marked som ikke fantes

Gambit er nå Hill+Knowltons byrå i Norge. Selskapet er blant landets største kommunikasjonsbyråer og jobber med Norges største merkevarer.

– Da jeg startet Gambit, var det en helt ny bransje og få aktører. Motivasjonen min var å etablere noe nytt i et marked som ikke fantes, forteller Grønntun.

Han reiste rundt i flere land for å lære og se hva andre gjorde i utlandet. Etter hvert utviklet Grønntun forretningskonseptet – som gikk ut på å tilby tjenester til næringslivet slik at de ble bedre på å kommunisere med alle typer målgrupper.

– Jeg tenkte at kommunikasjon og branding kom til å bli viktige – og det ble de jo. Siden den gang har vi gjort mange små grep for å løfte oss dit vi er i dag.

– Fremgang er basert på små skritt

Og det er nettopp de små grepene og ideene Grønntun er spesielt opptatt av.

– Jeg tror ikke en idé alltid skal være så voldsomt stor og endre hele verden. Gode ideer er også ofte forholdsvis enkle. Og det holder. Man må ikke gå seg bort i at det må bli for komplisert og for omfattende. De små ideene kan ha enorm betydning og være viktige for utvikling.

Han refererer blant annet til vitenskapen – alt fra medisin til økonomi – som har bygget sten på sten i mange århundrer.

– Det meste av fremgang i verden er basert på små skritt. I vår tid blir innovasjon ofte presentert som syvmilssteg, men det meste i næringslivet er basert på små forandringer som skaper forbedring.

Trenger ikke være unik

Det kan imidlertid være vanskelig å komme på en god idé, og hvis man først kommer på noe, er det vanskelig å vite hvor god den faktisk er.

– Hadde det vært slik at det bare var å gå ned i kjellerstuen og tenke ut en god idé og komme opp igjen, så hadde alle gjort det, sier Grønntun.

Han mener at en god idé er ikke bare en god idé for gründeren, det må til syvende og sist gi en verdi for andre. Han påpeker at det ikke er slik at ideen må være helt unik heller.

– Det er mange eksempler der ute på at selskaper lykkes og utvikler seg selv om de ikke er helt unike. Det finnes for eksempel ikke bare ett advokatselskap i byen eller bare én ostebutikk. Du trenger ikke være unik, men du må legge til noe annet som gir deg en ekstra verdi, sier han og legger til:

– Og så må du jobbe hardere enn alle andre. Innsats er undervurdert.

Les mer om hvordan SAS Scholarship kan realisere ideen din her

Grønntun forteller at det som inspirerer han mest, er å jobbe med selskapets unge ansatte rundt om i verden.

– De jobber knallhardt og står på. I tillegg er de opptatt av høy kvalitet og tilbakemeldinger. Da føler jeg også jeg må skjerpe meg og levere på forventningene deres.

47-åringen forteller at han er opptatt av å lede ved å gå foran som et godt eksempel. Dersom han skal forvente at folk rundt han gir det lille ekstra, må han også gjøre det.

– Jeg er ganske sikker på at hvis man er i stand til å inspirere folk og ha positiv energi, fører det til høyere motivasjon, mer glede, mindre sykefravær, at folk blir lenger i jobben og får til mer, sier Grønntun og legger til:

– Hvis man også klarer å skape et åpent miljø, hvor folk tør å stille spørsmål og komme med ideer, bidrar det til mer kreativitet og nytenkning på arbeidsplassen.

Flere selskaper bør følge etter

Grønntun skryter av SAS Scholarship, som han mener er et fantastisk initiativ.

– Jeg synes flere private selskaper i større grad bør begynne å fremme entreprenørskap, ideer og kreativitet som dette. Det handler om å vise at man ønsker å bidra i samfunnet utover det å skape verdi for aksjonærene, sier Grønntun.

Toppsjefen mener vi i Norge snakker mye om hvordan vi skal utvikle den norske økonomien, få opp flere selskaper, skape arbeidsplasser og vekst i fremtiden, men at dette kan ikke skapes gjennom politiske beslutninger.

– Det må skapes ved at selskaper er villige til å tråkke litt utenfor vanlige veier, som SAS har gjort nå. Jeg gleder meg til å følge SAS Scholarship fremover. Det blir spennende å se hva som kommer ut av programmet, avslutter han.

Her er Lars Erik Grønntuns tre beste råd for deg som har en god idé

1. Du må jobbe hardt: Det er mange som er smarte, flinke og har gode ideer. Det er nesten overflod av det. Du må kunne bidra med noe annet i tillegg. Du må ha en sterk emosjonell «drive» og være villig til å jobbe hardt over lengre tid. Da kan du nå langt.

2. Ikke tenk for stort: Det kan være fint å tenke stort, og det har absolutt noe ved seg, men jeg tror noen ganger at man går seg litt bort i det. Jeg tror mange går i den fellen. Tenk heller smått og prøv å finne noe som gir en ekstraverdi til noen.

3. Du må stressteste ideen: Ikke alle ideer er gode eller mulige. Og noen ideer er gode, men allerede tatt. De fleste gründere tenker at det de holder på med er unikt, men det er sjeldent. En god idé må tåle møtet med andre menneskers kritiske forestillinger. Tenk ut hele ideen i hodet frem til implementering. Gjør man den tankeøvelsen, vil det komme opp en del spørsmål underveis. Kommer man hele veien gjennom, sitter man kanskje på en god idé.