NEWS

– Det store spørsmålet mange stiller seg for tiden, er hvorfor ikke finansmarkedene er berørt av de politiske urolighetene i Washington. Jeg har ikke noe entydig svar på det.

DNBs USA-sjef Giacomo Landi står bredbent på kanten av en halvferdig skyskraper i Hudson Yards, 395 meter over asfalten.

Her er ingen vegger eller vinduer, bare bæreverk og betong. På den andre siden av et nettinggjerde strekker New York seg til alle kanter.

Om to år skal DNBs New York-avdeling med 120 ansatte flytte fra Park Avenue og inn i bygningen på vestsiden av Manhattan – nord for Chelsea og sør for Hell’s Kitchen.

Den nye finansbydelen Hudson Yards er tidenes dyreste byggeprosjekt i USA i privat regi. Kostnadsrammen for prosjekter er på 25 milliarder dollar – tilsvarende 200 milliarder kroner.

Politisk bråk preller av

Manhattans spektakulære byggeprosjekt står i stil med oppturen som har preget finansmarkedene det siste året. De politiske konfliktene i Washington, D.C. ser ut til å prelle av børskurvene som bare går én vei – oppover.

Tungvekterindeksen Dow Jones, som følger utviklingen i de 30 største børsnoterte selskapene i USA, har steget til rekordnivåer.

Da New York-børsen stengte sist fredag var Dow Jones på 23.329 – en oppgang på 28,4 prosent på ett år.

Landi beskriver situasjonen som ganske bemerkelsesverdig.

– Mens oppturen bare ser ut til å fortsette, våkner vi opp til overskrifter om at en atomkrig kan bryte ut når som helst. Det er ikke småtterier, sier han.

Krisen avblåst

Da Trump ble valgt til USAs neste president 8. november i fjor, var det stor usikkerhet rundt hvilken økonomisk politikk han ville føre.

Nobelprisvinner i økonomi Paul Krugman var bekymret og mente at det var sannsynlig at valget ville utløse en global resesjon. Men urolighetene i aksjemarkedene ble kortvarig.

Fra byggets 68. etasje speider Landi utover New Yorks ikoniske skyskraperformasjoner, i retning Wall Street. De siste dagene har han lest alt han har kommet over om det amerikanske børskrakket i 1987. Det er 30 år siden «Black Monday», den dramatiske dagen da New York børsen falt over ende og dro med seg verdens børser dragsuget.

Landi ser flere likhetstrekk mellom 1987 og 2017.

Den gang, som nå, pekte aksjekursene oppover og markedet var glohett. Vi har hatt åtte sammenhengende år med vekst i markedene. Jeg mener ikke at det er stor sannsynlighet for et krasj, men det er nesten så man begynner å lure på om festen vil fortsette, sier han.

Spent på skattereform

På Wall Street har det vært knyttet stor spenning til om Trump vil få gjennomslag for republikanernes forslag til skattereform.

Trump-administrasjonen foreslår blant annet å kutte selskapsskatten fra 35 til 20 prosent og å innføre store kutt i inntektsskatten. Endringene innebærer totale skattekutt på 1500 milliarder dollar.

Nå er Trump kommet et lite skritt nærmere målet om å endre det amerikanske skattesystemet, etter at Senatet sist torsdag godkjente et nytt budsjettforslag med knapt flertall. Vedtaket innebærer at republikanerne vil kunne få gjennomslag for skattereformen uten støtte fra noen av Demokratenes representanter.

Skattereformen har fått blandet mottagelse fra demokratene, som mener forslaget er en gavepakke til landets rikeste. I fagmiljøene har det vært bekymring over at reformen vil koste føderale myndigheter enorme beløp i tapte skatteinntekter i løpet av de ti neste årene. Hvordan dette tapet skal dekkes inn, slik at USAs enorme statsgjeld ikke vokser seg enda større, er foreløpig uklart.

Næringslivet og finanssektoren derimot, mener endringene i skattesystemet er viktige for å sikre vekst og arbeidsplasser.