Home » Business and Investment News » IP & Innovation » Venable LLP Om patenter: Et utgangspunkt for vurdering av fordeler og strategier for norske selskaper
< Back to all news

Venable LLP Om patenter: Et utgangspunkt for vurdering av fordeler og strategier for norske selskaper

Business

Category: IP & Innovation

Innovative selskaper konkurrerer i overfylte markeder hvor ubeskyttede oppfinnelser kan bli kopiert og solgt i direkte konkurranse med innovatørens produkter. Mens mange faktorer påvirker selskapenes suksess på markedet, kan patenter—eller mangel på dem—utgjøre forskjellen mellom trivsel og ren overlevelse.

patenter

Behovet for å søke patent kan være klart, men det som er mindre åpenbart er hvordan hvert enkelt selskap strategisk kan benytte patenter til å forbedre sin konkurranseposisjon. Med forståelse av grunnleggende begreper, kombinert med tydelige forretningsmål, kan et selskap begynne å ta bedre avgjørelser vedrørende hvordan patenter kan hjelpe til med å nå de målene – og det på en måte som kan gi betydelige gevinster på investeringen i patentering. Og som med ethvert verktøy—for et verktøy er alt et patent er—er det viktig å vite hva det er og hvordan det brukes.

Denne artikkelen skal sette fokus på hva patenter er, hvordan de blir brukt, og på noen grunnleggende strategier. Innholdet har generell anvendelighet på alle hovedmarkeder og patentsystemer, inklusive Norge og USA, men er her basert på perspektivet fra sistnevnte lands markedsforhold og patentsystem. Vær dog oppmerksom på at detaljene i et patentregelverk vil variere fra land til land, så enhver som ønsker å utvikle en patentstrategi bør være forsiktig og spørre om råd.

Hva er egentlig et patent? Dette kan virke som et spørsmål som enkelt kan besvares, men misforståelser er svært utbredte. Et patent gir eieren rett til å utelukke andre fra å benytte den patenterte oppfinnelsen gjennom hele patentets liv. Dette 20-årige «patentmonopolet» er innført av lovgiver i bytte mot at oppfinneren offentliggjør sin oppfinnelse og lar denne tilfalle samfunnet etter patentets utløp. Rettighetene er nasjonale og gjelder kun i det landet som har utstedt patentet.

Et patent er også en eiendel. De kan bli kjøpt, solgt og lisensiert, og kan bli brukt som sikkerhet for å sikre finansiering. I mange land kan de avskrives akkurat som bygninger og driftsmidler.

Når folk snakker om patenter, tenker de vanligvis på såkalte «utility»-patenter som er kjernepunktet i denne artikkelen. Utility-patenter kan dekke både oppfinnsomme ting og nye fremgangsmåter. Til illustrasjon kan den patenterte tingen være et innovativ molekyl, mens den patenterte metoden kan være bruk av dette molekylet for å behandle en sykdom.

Hvordan får man så patentert noe? En patentsøknad blir inngitt på et patentkontor i et spesifikt land, og en avgift må betales. Det avhenger av lokale regler hvilke øvrige krav som stilles, men i utgangspunktet må man inkludere en detaljert beskrivelse ved bruk av ord og tegninger som i tilstrekkelig grad forklarer oppfinnelsen og viser hvordan den fungerer. Den gjennomsnittlige tiden fra søknaden blir inngitt til patentet innvilges er 25 måneder i USA.

Patentet må også inkludere et antall skriftlige «patentkrav» som beskriver ulike aspekter ved oppfinnelsen med varierende grad av særpreg. Generelt kan man si at vide patentkrav dekker større og/eller flere klasser ting og metoder enn smale patentkrav som har flere begrensninger og dermed er mer spesifikke. Ulempen med vide patentkrav er dog at deres gyldighet er mer sårbar for angrep fra tredjeparter enn gyldigheten av smalere patentkrav. De sterkeste patentene har som regel en passende likevekt av de to kravtypene.

Hvordan blir patenter brukt av selskaper? At patentets verdi er dets evne til å ekskludere andre er kun en del av forklaringen. Den virkelige styrken av et hvert patent ligger i hvordan det brukes, og det varierer fra selskap til selskap.

En produksjonsbedrift kan for eksempel bruke et patent til å beskytte et innovativt produkt eller prosess ved å tvinge konkurrentene til bruke alternative og muligens mindre konkurransedyktige løsninger. Det samme patentet kan tenkes brukt av andre (som ikke driver produksjonsvirksomhet) til å tilby lisens til selskap som ønsker tilgang til den patenterte teknologien. Patenter kan også forenkle såkalt krysslisensiering der to eller flere parter «bytter» lisensrettigheter til hverandres patenter, hvilket gir de involverte økt konkurransekraft overfor ulisensierte selskaper. I begge tilfeller gir patentet selskapet fordeler som det ellers ville vært foruten.

Det er imidlertid viktig å påpeke at bruksverdien av et patent ikke er høyere enn dets faktiske og formodede styrke, slik denne bedømmes av selskapets konkurrenter. Som i poker kan patentspillet vinnes med både gode og dårlige kort på hånden, og selv i enkelte tilfeller tapes til tross for gode kort.

Hva gjør en oppfinnelse kvalifisert for patentering? I USA kan enhver ny og brukbar oppfinnelse som ikke er åpenbar oppnå patentbeskyttelse. De europeiske systemene ligner hverandre, men det finnes også noen viktige forskjeller. I praksis er likhetene såpass store at selskaper kan inngi patentsøknad i et land og senere få samme oppfinnelse patentert i nesten alle land der søkeren ønsker det. En norsk oppfinner eller selskap kan for eksempel inngi en innledende patentsøknad enten i Norge eller USA og derfra fortsette å patentsøke oppfinnelsen verden rundt.

Andre begrensinger på adgangen til patentering? I Europa og praktisk talt alle andre hovedmarkeder bortsett fra USA, må det være inngitt søknad om patentering før første salg eller offentliggjøring finner sted. I USA kan heller ikke oppfinnelser som er kjent for allmennheten eller som er beskrevet offentlig bli patentert, men et salg eller et tilbud om å selge en innovativ ting eller metode utløser her en ettårig frist til å innsende en patentsøknad. I alle tilfeller er det viktig å få oversikt over vilkårene før man fortsetter arbeidet. Andre regler forhindrer patentering av naturlover eller såkalte mentale prosesser. I USA er det dessuten ikke mulig å patentere bruk av PC for å tilrettelegge data eller utføre transaksjoner, ei heller andre prosesser som ellers kunne gjøres gjennom mentale evner eller ved bruk penn og papir.

Det finnes også praktiske begrensinger for patentering. Det er ofte ikke økonomisk attraktivt å patentere en oppfinnelse. Det er således viktig å være selektiv, strategisk og forutseende vedrørende hvilke patenter som vil skape verdi for selskapet.

Sikrer så et patent at eieren får rett til å utnytte egen oppfinnelse? Kanskje, men ikke nødvendigvis. Her et eksempel: La oss si at Selskap A har patentert det skriveredskapet vi kaller blyant. Hvis Selskap B patenterer en oppfinnelse der en blyant påføres det korrekturredskapet vi kaller viskelær, kan ikke Selskap B produsere sitt produkt uten å krenke Selskap A sitt blyantpatent. Så innhenting av råd vedrørende eksisterende patenter—og utvikling av egne—anbefales før man kommersialiserer ny teknologi. Hvis patent er søkt på et tidlig stadium kan i enkelte tilfeller også senere designendringer blir innlemmet for å unngå problemer senere.

Hva er så patentstrategier? Et hvert selskap kan utvikle sin patentstrategi på nær uendelig antall måter, men de følgende grunnleggende strategiene kan danne et utgangspunkt.

Innovative selskaper prøver ofte å skape såkalte patentklynger (på engelsk heter de «patent thickets») for å beskytte sin hovedoppfinnelse og enkelte varianter av denne. Det gjør det vanskelig for andre å utvikle og benytte konkurrerende teknologi uten å komme i konflikt med et av patentene i klyngen. En effektiv patentklynge kan derfor tvinge konkurrentene til å bruke andre og eventuelt mindre konkurransedyktige teknologier.

I vårt tidligere eksempel kan man se for seg en patentklyngestrategi til beskyttelse av blyantoppfinnelsen. Hovedpatentet dekker et forlenget stykke tre som holder på plass en blykjerne. En patentklynge kunne videre inkludere patenter på forskjellige former, materialer og med tilleggselementer som viskelær, batterilys, etc. I tillegg kunne man søke patentert en metode for å bruke blyanten til å tegne eller skrive. I et slikt forenklet eksempel ville til slutt konkurrentene slite med å designe en blyant som ikke krenker noen av patentene i klyngen, og patenteieren ville kunne tilby mange blyantdesign på eksklusiv basis. Og for å svare patentskeptikere: Denne dynamikken og bruken av patentklynger kan tilskynde utvikling av alternative teknologier som for eksempel kulepenn.

Et «blokkerende» patent er en oppfinnelse som er påkrevd for å fortsette med utvikling av en teknologi. I eksempelet på blyanten kan det, sett med Selskap A sine øyne, dreie seg om Selskap B sin blyant/viskelær-kombinasjon. Selskap A ville således måtte forhandle om lisens og betale royalty for å få adgang til viskelærteknologien, eller alternativt finne en annen løsning på skrivekorrekturproblemet.

Dersom man ikke eier eller kontrollerer en ønsket teknologi selv kan tredjeparts patenter kjøpes eller lisensieres for å skaffe tilgang til uhindret bruk av teknologien.

FORFATTER,

Andrew Pratt,

Partner

Source: Venable LLP

Published: June 23, 2018

Archive